Han har ikke opparbeidet en stor erfaringsdatabase som stopper ham i å selv definere hva som går an. Jeg spiser imaginært og skryter av smaken, og han er fornøyd. Siden barn ikke har bygd ferdig sin virkelighet er de mye friere i hva de godtar. De tar ikke hensyn til anerkjente lover og sannheter, og vi gjenkjenner ofte det som fantasi og kreativitet. Om veldig kort tid vil han ikke gjøre slik lenger. Hans stadig nye erfaringer og kunnskaper vil bli rammeverket for hvordan han forholder seg til virkeligheten.

Gjennom sosialisering og felles kultur skaper vi en mer eller mindre felles virkelighet og felles logikk. Det er veldig bra, det gjør verden håndterbar for oss og det gjør det enkelt å omgås hverandre. Samtidig er det mange utfordringer som krever et større mulighetsrom enn det vår logikk gir oss. For når vi tenker logisk er i utgangspunktet svaret gitt, og det finnes en fasit.

Men nye løsninger; løsninger ingen har tenkt på før, har ingen fasit og ligger sjelden i den logiske tankerekken. Så når vi skal tenke nytt må vi må oppheve rammene og vårt innebygde logiske kompass.

Logisk tenkning kalles vertikal tekning; trinn for trinn beveger vi oss mot løsningen. Hvert trinn har et ja/nei-svar som bringer oss til neste trinn. Det motsatte er lateral tekning. Da flytter vi oss over i et annet tankespor for å lete etter nye koblinger. Det er litt som å gå på skattejakt, du leter etter vinkler og koblinger som kan bringe nye løsninger frem. Vi går rett og slett ut av våre vante spor og lar være å dømme det vi finner i første runde. Finner vi nye spor kan vi bli logiske igjen. Dette kan trenes og det finnes mange metoder. Etter hvert blir det et mindset som er en del av vårt rammeverk og vår logikk. Og det gjør oss i stand til å finne nye løsninger og bli mer kreative. Og kan du tenke det, kan du gjøre det!